Jeg representerer sønnen min i to pågående arveoppgjør. Det er en advokat som utfører det praktiske, men det dukker opp brev i ny og ne med dokumenter som skal underskrives. Det er sjokkerende å oppdage hvor vanskelig det er å forstå det som foregår. Brevene er fulle av ord som opsjonsobjekter, proklama, hjemmelserklæringer og overskjøting. Av og til har jeg en ekkel følelse av at jeg ikke helt forstår hva jeg skriver under på.
Det er sjølsagt andre situasjoner i livet hvor jeg er avhengig av eksperter, f.eks. ved alvorlig sykdom. Men da føler jeg tross alt at jeg har en viss oversikt, jeg blir ikke satt ut om legen snakker om hjerte, lunger og blodomløp. Jeg hadde følt meg temmelig hjelpeløs hvis jeg forsto ord som hormoner, skjelett og muskler like dårlig som sikringsobligasjoner og blancoskjøte.
Jeg har tolv år med almenutdanning. Hvorfor lærte vi ingenting om rettsregler på skolen? Vi lærte noe om domstolene, men ingenting om lovene det dømmes etter. Gjør de det i dag?
Hvorfor kan ikke slike brev skrives på en forståelig måte, hvor man ikke antar at leser har master i jus..
SvarSlettKjempefin blogg...eller også
Det kan du jo si. Juristene trenger nok fagspråket seg i mellom (overformynderiet er også inne her), men jeg kunne fått en forklaring på forståelig norsk.
SvarSlettHyggelig at du er innom!