Jeg hadde ingen god dag på jobben i går. Småforkjøla og lite stemme; det er nå så. Jeg hadde et klasserom med smart-board, en notebook-fil med halvferdige figurer, og klare planer for hvordan jeg skulle tegne resten og forklare samtidig. Dette er en form jeg liker godt, så det så jeg fram til.
Da jeg skulle starte opp nektet PC-en i klasserommet å logge meg på. Dette har jeg opplevd før; det pleier å lykkes med litt tålmodighet. Derfor tok det litt tid før jeg forsto at noen hadde rappet nettkabelen (#@!). Den raskeste løsningen var å gå tilbake på kontoret og hente en bærbar PC. Jeg husket til og med å ta med notebook-fila på en minnepinne. Da jeg omsider skulle starte opp lot ikke fila seg åpne. Antagelig hadde jeg nappet ut minnepinnen uten å stoppe stasjonen forsvarlig først, men det pleier alltid å gå bra. Problemet lot seg løse ved å sette opp en VPN-kobling til serveren og hente fila derfra. Men ting tar tid, og det hadde gått nesten 25 minutter før jeg var klar til å starte med det jeg egentlig hadde planlagt. Dermed rakk jeg ikke å gå gjennom på langt nær alt jeg hadde tenkt. Vi hadde øvingstime umiddelbart etterpå, og oppgavesettet jeg hade laget passet derfor ikke så godt som det skulle. Det blir heller ikke det samme å tegne med PC og mus, som med smartboard-pennene.
Jeg har stor sans for både smart-board og Fronter, og PC i klasserommet er helt uvurderlig når jeg snakker om nettverk. Men tavle og kritt har en stor fordel; det virker alltid!
Gårsdagens frustrasjoner er snart glemt, men jeg gjør meg jo noen alvorlige tanker om teknologi og sårbarhet i samfunnet generelt. I dag sitter jeg hjemme og venter på en reddende engel som skal komme og reparare vaskemaskina mi. Og jeg skal ikke et øyeblikk lengte tilbake til den tida da kvinnene vasket klær i bekken!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar