Sorteringssamfunnet

Jeg var godt voksen da jeg fikk barn. Den gangen ble eldre gravide tilbudt fostervannsprøve. I dag tilbys den samme gruppa tidlig ultralyd skjønner jeg. I begge tilfeller dreier det seg i hovedsak om å oppdage fostre med Downs syndrom, sjøl om en naturligvis også finner en del andre tilstander.

Mange steder finnes private klinikker som tilbyr tidlig ultralyd. Dette er altså lovlig tilgjengelig i Norge, hvor dyrt og vanskelig tilgjengelig det er avhenger av hvor en bor. Mange politikere advarer mot sorteringssamfunnet. Det må vi forstå slik at det skal fødes barn en del barn med Downs syndrom her i landet, og de skal fødes av unge mødre med relativt dårlig råd. Logikken i dette er vanskelig å forstå.

Vi har i dag fri adgang til abort inntil 12. uke uten at noen spesielle vilkår må være til stede. Kvinner har dermed full adgang til å bestemme at de ikke makter å få barn akkurat nå. Men vi skal ikke har mulighet til å si at vi ikke makter å få et funksjonshemmet barn akkurat nå. Logikken i dette er vanskelig å forstå.

Enkelte røster i debatten bekymrer seg for at kvinner skal bli nødt til å ta vanskelige valg. Samme argumentasjon ble brukt på 70-tallet, mot loven om sjølbestemt abort. De stakkars kvinnene måtte skjermes mot å ta valg, det var bedre å overlate dette til en nemd. Den gang som nå - kvinner bør sjøl kunne ta viktige valg, det er ingen grunnn til å nekte kvinner informasjon eller mulighet til å velge sin framtid.

Jeg valgte i sin tid å si nei til tilbudet om fostervannsprøve, i likhet med omtrent halvparten av de gravide som fikk tilbudet. Det er ikke slik at ingen kan tenke seg å føde barn med Downs. Hvis vi ønsker at flere barn med funksjonshemninger skal bli født, er det viktigste tiltaket å gjøre forholdene lettere for foreldre med funksjonshemmede barn.Gjør hjelpetiltakene mange, gode, og lett tilgjengelige!