Det har vært store oppslag om resultater i lesing 5.trinn på en del Oslo-skoler de siste dagene. Enkelte skoler med dårlige resultater blir av forsker Peder Haug kalt taperfabrikker. (Se f.eks. artikkel i Dagsavisen.)
Oslo totalt sett har de beste resultatene i landet. Elevenes leseferdighet varierer i Oslo, som andre steder. Vi vet noe om hva som fører til gode skoleresultater, rent statistisk. Foreldre med høy utdanning, god inntekt, norsk som morsmål, samt at eleven bor sammen med begge foreldre, er faktorer som virker i positiv retning. Fordi bosettingsmønsteret er som det er, samles ganske mange dårlige lesere på en håndfull skoler i Groruddalen. Er dette et problem? Ville disse elevene fått bedre resultater ved å gå på en annen skole? Med alle de data en har fra nasjonale prøver burde det være mulig å undersøke dette, men jeg har aldri sett undersøkelser på det.
Det mest problematiske her er bruken av taper-begrepet. 25% på landsbasis er lesere på laveste nivå i femte klasse. Er 25% av norges befolkning tapere? Ikke alle har ønske om eller evner for lang teoretisk utdanning. Landet trenger dyktige arbeidsfolk innen transport, varehandel, rengjøring, ulike håndverk, helse og omsorg. Samfunnet har et stort problem hvis vi ikke legger til rette for ungdom som vil inn i disse yrkene. Det som kan skape tapere er den ensidige fokuseringen på teorifag.
Sønnen min går på taperfabrikk nr 1; den skolen som har aller flest dårlige lesere på femte trinn. Jeg oppfatter dette som en skole med fornuftig ledelse, gode lærere og mange flotte elever. Foreldregruppa inneholder få med lang utdanning, og mange med andre morsmål enn norsk. Sjølsagt mener jeg også at det er viktig å kunne lese godt. Skolen jobber også aktivt med leseferdigheter, og med tidlig innsats for å fange opp de som har problemer. Men skolen skal være for alle, ikke bare de mest teori-sterke. Det er bare slik vi unngår å produsere tapere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar