Jeg har vokst opp med lite penger, og vet godt hvordan det er å stå igjen når vennene drar på kino, i svømmehallen eller på klassetur. Det største problemet er ikke å ikke få være med, men at det er flaut. Fattige barn blir derfor mestere i å finne på andre unnskyldninger for å beskytte seg sjøl og familien mot denne skammen.
85 000 barn vokser opp i fattige familier i følge FAFO. Dette problemet krever politiske løsninger; det er ikke så mye vi kan gjøre som enkeltpersoner. Det vi derimot kan gjøre er å dempe virkningene av fattigdommen for barn i nærmiljøet.
Vi skal stå knallhardt på at alle aktiviteter i regi av skolen skal være gratis. Vi kan diskutere nivået på bursdagsgaver med andre foreldre, og holde det på et rimelig nivå. Vi kan ta initiativ til aktiviteter som inkluderende og gratis; dra f.eks.på tur i nærmiljøet.
En av de vonde kommentarene som sitter igjen fra oppveksten er en voksen dame som framholdt hvor tapper jeg var som gikk i hjemmesydde og lappede klær uten å klage. Derfor spurte jeg sønnen min om det var helt sikkert at han ikke ble ertet for lapper på buksa. "Er du gal?" spurte han; "hvorfor skulle noen erte for det?" Så, kanskje verden har gått litt framover på dette punktet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar