- Eld han tarv
- som inn er komen
- og om kne kulsar.
- Til mat og klede
- den mann hev trong
- som hev i fjell fari.
Bakgrunnen er kronikken Drøm fra Disneyland, der Kent Andresen og Christian Tybring Gjedde advarer mot å erstatte norsk kultur med flerkultur. Kronikken framstiller det som om dette er en sak AP fremmer som forslag i regjeringen eller Stortinget. Dette er sjølsagt tull; det flerkulturelle samfunnet er her allerede.
Jeg bor på Furuset (egentlig Haugen for de lokalkjente). Her er det ingen som letter på et øyelokk om de ser en sikh i turban, en kvinne med shalwar kamiz eller ei jente med abaya. Nå burde jeg antagelig fortelle hvor spennende og kulturelt berikende det er å bo her. Men til hverdags er det ikke spesielt berikende, det er - ja, hverdagslig rett og slett. Men av og til, en sommerdag år det strømmer orientalsk musikk ut av åpne vinduer, eller når jeg møter en gruppe høyreiste afrikanske kvinner i flotte drakter, kan jeg kjenne at dette er et fint sted å bo.
Det vil fortsette å komme mennesker fra andre deler av verden og bo sette seg i Norge. De kommer av gode grunner alle sammen. De kommer fordi de er på flukt, fordi de skal stifte familie eller fordi de gjenforenes med den familien de har. Disse menneskene vil vi fortsette å ta imot, både fordi det er moralsk riktig, og fordi vi er bundet av internasjonale avtaler. Og så har vi sjølsagt alle polakker og andre som kommer fordi vi trenger deres arbeidskraft.
Innvandringen fører til at det kommer mennesker til Norge med andre holdninger, vaner og verdier enn de som har vært enerådene her. Dette tvinger oss til å tenke gjennom hva som er fundamentale verdier vi ikke vil gi slipp på, og hva som er vaner og preferanser som det er helt i orden å ha ulike syn på. Vi må få et mer aktivt forhold til religionsfrihet og ytringsfrihet, og vurdere om det finnes grenser for hva vi aksepterer innenfor denne friheten.
Norsk kultur vil komme styrket ut av denne prosessen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar