Eld han tarv

Eld han tarv

som inn er komen

og om kne kulsar.

Til mat og klede

den mann hev trong

som hev i fjell fari.

Dette kan vi lese i Håvamål; mer rotnorsk og kulturelt blir det vel ikke. Tida er inne til å slå et slag for gjestfrihet som tradisjonell norsk verdi.

Bakgrunnen er kronikken Drøm fra Disneyland, der Kent Andresen og Christian Tybring Gjedde advarer mot å erstatte norsk kultur med flerkultur. Kronikken framstiller det som om dette er en sak AP fremmer som forslag i regjeringen eller Stortinget. Dette er sjølsagt tull; det flerkulturelle samfunnet er her allerede.

Jeg bor på Furuset (egentlig Haugen for de lokalkjente). Her er det ingen som letter på et øyelokk om de ser en sikh i turban, en kvinne med shalwar kamiz eller ei jente med abaya. Nå burde jeg antagelig fortelle hvor spennende og kulturelt berikende det er å bo her. Men til hverdags er det ikke spesielt berikende, det er - ja, hverdagslig rett og slett. Men av og til, en sommerdag år det strømmer orientalsk musikk ut av åpne vinduer, eller når jeg møter en gruppe høyreiste afrikanske kvinner i flotte drakter, kan jeg kjenne at dette er et fint sted å bo.

Det vil fortsette å komme mennesker fra andre deler av verden og bo sette seg i Norge. De kommer av gode grunner alle sammen. De kommer fordi de er på flukt, fordi de skal stifte familie eller fordi de gjenforenes med den familien de har. Disse menneskene vil vi fortsette å ta imot, både fordi det er moralsk riktig, og fordi vi er bundet av internasjonale avtaler. Og så har vi sjølsagt alle polakker og andre som kommer fordi vi trenger deres arbeidskraft.

Innvandringen fører til at det kommer mennesker til Norge med andre holdninger, vaner og verdier enn de som har vært enerådene her. Dette tvinger oss til å tenke gjennom hva som er fundamentale verdier vi ikke vil gi slipp på, og hva som er vaner og preferanser som det er helt i orden å ha ulike syn på. Vi må få et mer aktivt forhold til religionsfrihet og ytringsfrihet, og vurdere om det finnes grenser for hva vi aksepterer innenfor denne friheten.

Norsk kultur vil komme styrket ut av denne prosessen!

Tanker ved skolestart

Jeg har vokst opp med lite penger, og vet godt hvordan det er å stå igjen når vennene drar på kino, i svømmehallen eller på klassetur. Det største problemet er ikke å ikke få være med, men at det er flaut. Fattige barn blir derfor mestere i å finne på andre unnskyldninger for å beskytte seg sjøl og familien mot denne skammen.

85 000 barn vokser opp i fattige familier i følge FAFO. Dette problemet krever politiske løsninger; det er ikke så mye vi kan gjøre som enkeltpersoner. Det vi derimot kan gjøre er å dempe virkningene av fattigdommen for barn i nærmiljøet.

Vi skal stå knallhardt på at alle aktiviteter i regi av skolen skal være gratis. Vi kan diskutere nivået på bursdagsgaver med andre foreldre, og holde det på et rimelig nivå. Vi kan ta initiativ til aktiviteter som inkluderende og gratis; dra f.eks.på tur i nærmiljøet.

En av de vonde kommentarene som sitter igjen fra oppveksten er en voksen dame som framholdt hvor tapper jeg var som gikk i hjemmesydde og lappede klær uten å klage. Derfor spurte jeg sønnen min om det var helt sikkert at han ikke ble ertet for lapper på buksa. "Er du gal?" spurte han; "hvorfor skulle noen erte for det?" Så, kanskje verden har gått litt framover på dette punktet.

Jeg er ikke feminist, men ....

Det har ikke vært populært å erklære seg som feminist på flere tiår. Nå mener forfatterne av boka "Reclaiming the F word" å se en ny feministiskt bølge under utvikling. Unge feminister er opptatt av mye av det samme som i 70-åra.

Kvinner blir fortsatt voldtatt, banket opp og i noen tilfeller drept av partnere og eks-partnere. Angsten for vold begrenser også kvinners bevegelsesfrihet i det offentlige rom.

Kvinner har fortsatt ikke oppnådd likelønn, like avansementsmuligheter i arbeidslivet, eller likestilling på hjemmefronten.

Skjønnhetstyranniet er antagelig verre enn tidligere. Slankekurer, mote og sminke er ikke lenger tilstrekkelig; nåler og kniver er kommet inn i tillegg.

Populærkulturen overøser oss med kjønns-stereotype forestillinger; reklame, sangtekster, TV-programmer osv gir et bilde av kvinner og menn som er langt mer konservativt enn virkeligheten.

Så damer, det er på tide å ta f-ordet tilbake!