Senk skuldrene!

I fedme-debatten er det flere som argumenterer med at overvektige belaster helse-budsjettet unødig. Feite folk er ikke bare ekle, late og udisiplinerte, de er også en belastning på fellesskapet.

Sjølsagt kan man sortere sykdom og skade etter hvor selvforskyldte de er. Hvis vi skal diskutere livsførsel som belaster helsebudsjettene ville jeg startet med alkoholbruk og røyking. Alkoholbruk fører ikke bare til skrumplever og andre alvorlige problemer. Økonomisk er det kanskje like belastende at folk gjør utrolig mye dumt i fylla som gjør at de må lappes sammen etterpå. Bakrus gir fravær på jobben. At røyking gir helseskader er ingen i tvil om lenger, og det er i ferd med å bli like sosial uakseptabelt som fedme. Skilsmisse gir dårligere helse, fy til deg som tar initiativ til slikt. Fysisk inaktivitet er en helserisiko, også om den ikke fører til fedme. Ikke alle spiser fem om dagen, heller ikke blant slanke. Så kan vi se på skader som skyldes bedriftsfotball, uvettig bilkjøring, alpin-idrett eller ufornuftige sko.

Slik kan vi fortsette, og til slutt er det svært få verdige trengende igjen i helsevesenet.

Ingen av oss er perfekte. Du skulle ha lest og ment noe om Knausgård eller hva som måtte være den siste snakkisen i vennekretsen. Du skulle ha laget flere middager fra grunnen av. Fikk du med deg Miro-utstillingen på Høvikodden? Du kan alltid yte litt ekstra på jobben, ta et ekstra kurs og søke om forfremmelse. Du bør uttrykke din kunstneriske side gjennom å male, spille et instrument eller drive med perlearbeider. At huset er ryddig og støvfritt er en selvfølge, men burde du ikke overraske med kakao og boller litt oftere? (Bytt eventuelt ut med smoothie og aspargesstenger med urtedip.) Har du barn burde du burde gått på babysvømming, fulgt opp leksene bedre og engasjert deg i FAU eller håndballgruppa. Du leser sjølsagt aviser, hører nyheter og har velbegrunnede meninger om den økonomiske politikken i Norge og den politiske situasjonen i Iran. Du får et personlig og særpreget interiør hvis du tråler loppemarkeder og kombinerer nytt med gammelt. Og selvfølgelig burde du trene oftere.

Poenget er at det er ingen spesiell grunn til at akkurat fedme skal være så skambelagt. Kropp og vekt står i en særstilling blant alle disse områdene hvor du kan lykkes eller mislykkes. Røyking er det eneste som kanske kommer opp på samme nivå. Det er viktig for helse og trivsel å glede seg over det en klarer og ikke bekymre seg for mye over det en ikke klarer. Så senk skuldrene!

Om matematikk og fedme

Hvor god du er i matematikk bestemmes (antagelig) litt av arveanlegg, litt av oppvekstmiljø, og mest av egen innnsats. Slik er det med mange ferdigheter.

Hvor feit/slank du er bestemmes (antagelig) litt av arveanlegg, litt av oppvekstmiljø, og mest av egen innnsats.

Den store forskjellen er at det er fullstendig sosialt akseptabelt å være svak i matematikk. I noen miljøer kan det faktisk være kult, morsomt eller søtt. Å være tjukk er definitivt verken kult eller søtt.

Overvekt er verken behagelig, praktisk eller sunt. Den sosiale skammen som følger med er en ekstrabelastning som burde være unødvendig.

Knausgård

Jeg burde mene noe om Knausgård. Ikke om de litterære kvalitetene, men det moralske problemet ved å skrive om virkelige personer. Jeg har nylig lest bind 5, og også hørt eks-kone Tonjes radiodokumentar. Det er ikke vanskelig å forstå hennes følelse av å bli utlevert.

Det er andre som får kritikk i dise dager. Gaute Heivoll skriver om en pyroman, og beskriver vedkommendes følelsesliv. Boka får god kritikk og Bragepris. Åsne Seierstad har møtt mye kritikk for sin omtale av bokhandleren og hans kone. Begge disse forfatterne kritiseres for å tillegge personer tanker og følelser uten å kunne belegge det. Knausgård gjør aldri dette; han skriver svært tydelig ut fra sin personlige synsvinkel.

Forlaget har et ansvar her, og det er rimelig at personer som blir omtalt i en bok får mulighet til å lese manus før den kommer ut. Det er lett å forstå Tonje Aurlands frustrasjon over å måtte stå i kø i bokhandelen for å kjøpe bind 2.

Likevel mener jeg altså at bokprosjektet Min kamp ligger innenfor det akseptable. Og jeg ser fram til bind 6.

Hold motet oppe søstre

I min tid i Brød og Roser ble allmøtene alltid avsluttet med allsang. "Vi är många" var vanlig i den entusiastiske startfasen, "Hold motet oppe søstre" overtok ettersom medlemstallet og innsatsviljen dalte.

Regjeringens kvinnepanel har lagt fram sin rapport, 35 år etter FN kvinneår. Rapporten ble møtt med oppmerksomhet og reaksjoner. Det er hyggelig å registrere; en periode ble alle forsøk på å snakke om likestilling mottatt med et langtrukkent gjesp. Mindre hyggelig er det at flere i panelet er utsatt for alvorlige trusler fordi de stikker hodet fram. Shabane Rehman nevte ikke navn, men det er vel ingen tvil om at kvinner med minoritetsbakgrunn er mer utsatt enn andre.

Sakene Kvinnepanelet er opptatt av er i hovedsak de samme som for 35 år siden. Det er nødvendig for kvinners frihet og sjølstendighet å være økonomisk uavhengige. Kampen mot ufrivillig deltid er viktig, likeså kampen for en anstendig kvinnelønn. Den andre store saken er trakassering og vold mot kvinner, både ute og hjemme. Det er et godt grep å behandle tvangsekteskap som familievold.

Det er mulig at det går sakte framover. Når jeg tenker tilbake til 70-tallet er det organisasjons-formen og møtekulturen som framstår som annerledes; basisgruppemøte en gang i uka, flat organisasjonsstruktur og allsang på møtene. Sakene er mistenkelig like. Vi får bare fortsette å synge "På veg" med Hoola Bandoola band:

Hold motet oppe søstre,
om tvilen står på lur.
Vi kommer dit vi ønsker
dersom ingen av oss snur.
Om kneikene blir lange
tar vi hverandre med.
For hovedsaken er tross alt:
Vi skal til samme sted