Vi har alltid dyrket vinneren, spesielt innen idretten, men også i andre sammenhenger. Derimot har det skjedd en forandring i hvordan vi behandler taperen.
Første gang jeg reagerte var da jeg så et TV-program med Dansken og Fingern. De hadde en konkurranse, og etterpå dro taperen ned buksa og ble pisket av vinneren. Det er kanskje harmløst, men jeg kan ikke begripe at det er underholdende å se noen påføre andre smerte.
Tåpelig TV-underholdning kan en heldigvis slå av. Annerledes er det med det som skjer i skolen. Sønnen min forteller om "ass-ing" etter fotballkamp. Taper-laget står med ryggen til, stikker rompa ut, og vinnerlaget kan skyte ballen på dem. Dette skjer (med lærerens velsignelse) på en skole med høy profil på arbeid mot mobbing. "Hensyn og respekt for alle" er overskriften på skolereglene; de henger i alle klasserom.
Etter min oppfatning er god sportsånd at vinneren takker taperen for en god kamp. Det er en holdning ledere på alle plan burde formidle til ungdom.
