Jeg har ikke klart å skrive noe de siste dagene. Det har vært for vanskelig å finne ord som er sterke og tydelige nok til å uttrykke fortvilelsen, sinnet og sorgen vi føler.
Men nå kommer hverdagen tilbake, i hvert fall for oss som ikke er direkte berørt. Da må vi finne tilbake til ordene. Mange har oppfordret til økt oppslutning om demokratiet, gjennom valgdeltagelse, medlemskap i et parti og åpen debatt. Ekstreme synspunkter må møtes med motforestillinger. Riktignok er det begrenset hvor ekstreme synspunkter det er mulig å argumentere mot; Breivik hadde neppe latt seg overbevise. Men vi kan forsøke å unngå at synspunktene han representerer får gode vekstvilkår.
Innholdet i den politiske diskusjonen er en ting, språkbruken er en annen. Spesielt på nettet kan tonen i blant være ekstremt aggressiv og stygg. Dette gjelder ikke bare politisk debatt, på youtube brukes kommentarer som"go kill yourself" og "give her a headshot" for å markere at en video er dårlig. Vi kan alle prøve å ta et ansvar for at språket som brukes uttrykker respekt for andre mennesker, enten diskusjonen foregår rundt lunsjbordet, i media eller på nettet.
Tekster av Nordahl Grieg er blitt sitert, lest og sunget de siste dagene. Overskriften låner også en strofe derfra for å understreke at reaksjonen på terror ikke må være overvåkning og kontroll, men åpenhet og demokrati.
